svalbardglacier
Svalbard glaciers
Surging glaciers
Calving glaciers
Movies
Norsk versjon
Contact
File Download
Breer på Svalbard
Surgende breer
Kalvende breer
Feltarbeid
Populærvitenskapelige artikler
Breer på Svalbard

Isbre
En isbre er en masse av snø og is som er i bevegelse på grunn av gravitasjonen og som hovedsakelig ligger på land.

Man kan forestille seg breen som et stort transportbånd av is, der snø legger seg på den øvre delen av breen og fraktes nedover. Den flyter som en langsom elv.

Breer av Spitsbergentype - isstrømnett

Isstrømnett, øvre del av Osbornebreen (merk sprekker etter surge) Photo: Monica Sund
Istrømnett Oscar II Land, Osbornebreen i forgrunnen, merk rester av sprekker etter surge.                 Foto: M. Sund

60 % av Svalbards landareal er dekket av bre. Mange av disse breene er sammenhengdende, såkalte isstrømnett. I innlandet har det dannet seg en iskappe som dreneres ut gjennom mange utløperbreer. Denne typen har blitt kalt breer av Spitsbergentype, men finnes også andre steder i verden.

Breene er delvis frosset fast i fjellet
På fastlandet har isen i breene en temperatur nær frysepunktet hele veien fra overflaten til bunnen av breen. Dette kalles tempererte breer og de har et glidelag med vann mellom isen og fjellet. På Svalbard er deler av breen er frosset fast til fjellet på grunn av permafrosten. Dette kalles polytermale breer. Svalbardbreene beveger seg derfor saktere store deler av tiden. Dette gjør at mange av breene ikke klarer å ta unna overskuddet som samles opp i den øvre delen av breen. Disse breer bygger seg derfor opp i øvre del, samtidig som de smelter tilbake i nedre del. Breens lengdeprofil blir med tiden brattere. Breen kommer derfor i ubalanse og når denne ubalansen er stor nok, begynner breen å surge. Under en surge dannes det store mengder med vann under breen og hele breen begynner å gli.

Breens bevegelse
Breens bevegelse kan deles i tre/ styres av tre komponenter.
1. Is deformeres over tid på grunn av gravistasjonen. Der breen er bratt deformeres den raskere enn der det er flatt. I bunnen av breen, der breen er mer enn 100 m tykk blir isen utsatt for et stort trykk og deformasjonen av is her kan sammenliknes med å presse tannpasta ut av en tube.

2. Der isen er tykk og trykket stort, vil det dannes et lag med vann mellom fjellet og isen. På grunn av permafrosten på Svalbard må isen være tykkere eller hellingen større enn på fastlandsbreene for at dette skal skje . Men også her glir større eller mindre deler av breen på et vannlag. Kronebreen er et eksempel på en bre som har stor glidebevegelse.

3. Når en bre surger vil den i tillegg til å bevege seg på grunn av isdeformasjon og gliding på et vannlag, også bevege seg fordi sedimentene under breen har blitt mettet med vann og også siger.

Bresprekker
Selv om det stort sett er relativt få bresprekker på Svalbardbreene, i forhold til mange andre breer, kan man forvente å finne noen bresprekker på alle breene også her. Mange av breene på Svalbard er av såkalt surge-type. Det medfører at de i lange perioder er lite aktive og har relativt lite sprekker, men at de i løpet av relativt kort tid kan bli aktive og dermed begynne å sprekke opp. Dette betyr at det ikke nødvendigvis er en sikkerhet at en "rute" har blitt brukt i "alle år". Endringene skjer sannsynligvis over noen år, men variasjoner i snødekke og smelting kan gi store utslag. Begynnende oppsprekking vil ikke nødvendigvis være synlig hvis det er gode snøbruer etter en sommer med lite smelting fulgt av en vinter med mye snø. Dersom påfølgende sesong er preget av en sommer med stor smelting og lite snø, samtidig som oppsprekkingen utvikler seg, kan man få seg en overraskelse selv om man var i området året før uten å legge merke til noe. Hvordan en slik oppsprekking utvikler seg, vil også avhenge av breens geometri og bunntopografi.

Breen eroderer fjellet

Kronebreen skurer med seg fjell fra Colletthøgda  Photo: Monica sund
Kronebreen skurer med seg fjell fra Colletthøgda                                                                            Foto: M. Sund

Isbreer er det på jorda som kan eroderer mest fjell. Her ser vi hvordan Kronebreen skurer med seg fjell fra Colletthøgda. Kronebreen er en av breene med størst bevegelse på Svalbard. Breene må gli på et vannlag for å kunne erodere. Der hvor breen er frosset fast vil den ikke erodere fjellet.

Smeltevann med sedimenter kommer fram under breen ved fronten av Kronebreen  Photo: Monica Sund  Sedimenter fraktes nedover Kronebreen  Photo: Monica Sund
Smeltevann med røde sedimenter                                og midtmorene på Kronebreen.              Foto: M. Sund

Breen fungerer som et transportbånd for sedimenter som blir erodert fra fjell lenger opp på breen. Også smeltevannet under breen frakter med seg mye sedimenter ut i sjøen. Her har breen fraktet med seg sedimenter av rød sandstein fra et fjell i den øvre delen av breen.

Svalbard glaciersSurging glaciersCalving glaciersMoviesNorsk versjonContactFile Download