svalbardglacier
Svalbard glaciers
Surging glaciers
Calving glaciers
Movies
Norsk versjon
Contact
File Download
Breer på Svalbard
Surgende breer
Kalvende breer
Feltarbeid
Populærvitenskapelige artikler
Kalvende breer

Monacobreen calving  Photo: A. Grib
Monacobreen i Liefdefjorden kalver                                                                                                  Foto: A. Grib


Hva er kalving?
En bre som ender i sjøen kalles "tidevannsbre". Når en brefront ender i vann vil isblokker brekke løs. Dette kalles kalving. På Svalbard står alle brefronter som ender i sjøen på sjøbunnen. I Antarktis er deler av slike breer flytende.

Kalvende brefront


Kronebreen i Kongsfjorden går ut i sjøen og har en brefront som kalver                                          Foto: M. Sund

Når en isblokk brekker løs fra breen faller den i vannet og kan lage en stor bølge. Kalving kan skje ved at isblokker brekker løs over vannflaten men også isblokker under vannflaten kan brekke løs og plutselig komme opp til overflaten. De siste er spesielt farlige fordi de er mest uventet.

>> Se filmsnutt av Kronebreen bevege seg og fronten kalve av etterhvert

Brefronter i vann endrer seg raskere enn de som ender på land
Brefronter som ender på land vil trekke seg relativt gradvis tilbake når enten klimaet tilsier det, eller som en del av en surgesyklus,  mens tilbaketrekning av en tidevannsbre vil kunne gå i rykk og napp. Dette er fordi bunntopografien under breen i større grad er avgjørende for frontens stabilitet når den ender i vann. Eksempelvis vil brefronten være relativt stabil når den står på en undersjøisk terskel. Hvis breen trekker seg litt tilbake slik at den kommer ut i dypere vann, vil fronten kalve raskere tilbake til den igjen blir stående på en ny terskel eller grunnere vann. Derfor kan man ikke bare bruke brefrontposisjonen for å si noe om breens dynamikk og tilstand, men må også gjøre andre målinger.

Kalvende breer har ofte mye sprekker nær fronten


Wahlenbergbreen i Yoldiabukta, Nordfjorden. Merk hvordan sprekkene øker mot fronten.              Foto: M. Sund

Mot fronten av en tidevannsbre er det større strekk i isen og hastigheten øker, derfor vil også overflaten sprekke mer opp her enn det vi vanligvis ser på en bre som ender på land.

 Stubendorffbreen  Photo: Monica Sund
 Stubendorffbreen i Austfjorden                                                                                                       Foto: M. Sund

Kronebreen  Photo: Monica Sund
Kronebreen i Kongsfjorden                                                                                                             Foto: M. Sund

Tunabreen and Von post   Photo: Monica Sund
Tunabreen i Tempefjorden. Von Postbreen  sees i bakgrunnen til høyre                                        Foto: M. Sund

Sveabreen  Photo: Monica Sund
 Sveabreen i Nordfjorden                                                                                                               Foto: M. Sund

Sveabreen  Photo: Monica Sund
Sveabreen, del av fronten                                                                                                              Foto: M. Sund


 

Svalbard glaciersSurging glaciersCalving glaciersMoviesNorsk versjonContactFile Download